Tradisjon er fornyelse...
Henning Næss er født i 1969 og oppvokst i Oslo. Er kjent for å være en formbevisst forfatter og aktiv debattant som har skrevet en rekke artikler for aviser og tidsskrifter. Debuterte med diktsamlingen ”Før solen blir en skygge av seg selv” i 2007. Allerede 2008 foretar han et kjapt sjangerskifte og står fram som prosaforfatter med novellesamlingen ”Sure druer”, Wigestrand forlag. Varierer ofte sitt fortellerperspektiv og språk med sans for klassisk retorikk og gotikk. Tilhører en burlesk og humoristisk fortellertradisjon, selv om alvoret og fortvilelsen aldri er langt unna. Til tross for dunkle emner, evner Næss å skrive tydelige tekster. Språklek benyttes som et viktig virkemiddel, og gjør diktningen både forfriskende og fascinerende.
I likhet med poetene Ronny Spaans, Håkan Sandell og Eirik Lodén, representerer Henning Næss retrogardismen i Skandinavia – en ”nytradisjonell” diktkunstbevegelsen som hevder tradisjon er fornyelse.
Under Salongfestivalen vil du møte Henning Næss, som frokostvert, når vi innbyr til festivalfrokost med burleske smørbrød
påsmurt humoristisk fortellertradisjon med eksistensiell tilnærming - toppet med en klype alvor og fortvilelse. Hørtes dette vanskelig ut? Da hjelper det kanskje å legge til at tema for frokostsamtalen er ”Utopier i vår tid”. Noen ledetråder følger som kan være et godt utgangspunkt for refleksjon…
·
Hva kan en utopi sies å være?
·
Kan en utopi utelukkende knyttes til politiske systemer, eller finnes det utopier på andre områder av samfunnet?
·
Finnes det nødvendige utopier i vår tid, eller er alle utopier avskaffet?
·
Kanskje kan man si at en utopi er en drøm om fullkommenhet i samfunnsmessig og kunstnerisk forstand. Hva skjer da når alle utopier avskaffes?
·
Kanskje kan man i dag hevde at det utopiske i større grad enn før knyttes til reklamespråket, og at alle utopier i dag dreier seg om at materielle goder skal frelse oss fra en meningsløs tilværelse?
·
Eller kan utopier ha andre aspekter: Religiøse? Politiske? Private?
HENDER. BARNDOM
Fars hender er lastebiler
fulle av lys.
De frakter omtanke til hele meg.
Og stemmen hans
vikler seg som et varmt teppe
rundt kroppen min.
Mors hender
er omtenksomme
girlandere. De vokser
og vokser
som omtanke på speed, slanke
lange og krevende.
Heler meg
og kveler meg.