”Etter hvert ble det like lett og naturlig å skrive på norsk som på russisk. Men jeg skrev ikke bare på norsk. Jeg skrev en god del av historiene mine som om jeg var norsk. Heltene mine var etniske norske. Da jeg viste frem disse historiene, var jeg redd innerst inne for at noen skulle si, jeg hadde ingen rett til å skrive på den måten fordi jeg ikke var norsk selv. Eller at folk skulle si at jeg ikke kjente Norge godt nok. Men jeg har egentlig aldri fått en slik kommentar som jeg var redd for. Derimot sa flere at de gjenkjente de typene som jeg beskrev, og at de hadde møtt akkurat slike mennesker før. Og jeg våger å påstå at jeg kjenner Norge.”
Irene Shestopal skriver historier og dikt både på russisk og norsk. I 2008 ble hennes russiske historier samlet i boka ”Dusja” (sjel) som kom ut i St. Petersburg. Nylig ble ”Sjel” lansert på norsk, og bokas innhold er til dels sammenfallende med originalinnholdet i ”Dusja”. Irene Shestopal er kjent for å skrive klare og lettleste tekster, og hennes portretter har psykologisk troverdighet og presisjon. Et særtrekk ved Shestopals forfatterskap er hennes praksis med å flette inn dikt i historiene.
Bokas forfatter er utdannet lege og psykiater. Født i Ukraina og kom til Norge i 1986 som arbeidsinnvandrer. Interessen for å skrive våknet tidlig med utgivelser på trykk i diverse blader og litterære tidskrifter.
I et moderne hus,
Glitter og stas,
Krom og glass,
Fikk sjelen din ikke ro.
Heller i snøen som velter,
Heller i snøen som smelter,
Kunne den blomstre og gro.
Og etter så mange år
Blør det fortsatt i gamle sår.
Husker du sangen, min venn?
Syrinen eller syren,
Den er akkurat som essensen,
Essensen av eksistensen.
Den ber deg å bli igjen.