Bergkunst - en del av trosforestillingene til fortidas mennesker

Hvorfor lagde man bergkunst?

"Det har lenge vært vanlig å skille mellom veideristninger og jordbruksristninger, et skille som refererte til ulike økonomisk basis i samfunnene hvor ristningene ble laget. I dette skillet lå det også en kronologisk variasjon, da veideristningene i Sør-Norge hørte til i yngre steinalder, mens jordbruksristningene ble laget i bronsealder. Man antok at veideristningene viste det som var viktig i jegernes verden, og at årsaken til at de ble laget var for å få kontroll over byttet (jaktmagi). Jordbruksristningene derimot viste bondens verden og var forbundet med fruktbarhetskult. Dette skillet er en sterk forenkling av det mangfoldet som finnes i bergkunsten. Spesielt helleristningene i Alta viser at det er en stor variasjon i motiv, og at det er komplekse scener som er avbildet på bergene. Bergkunsten i Finnmark og Alta, også den fra tidlig metalltid, er laget av jeger-fangstfolk, men det er ikke lenger så vanlig å bruke betegnelsen veideristninger om denne bergkunsten.

Helleristningene viser en del av trosforestillingene til fortidas mennesker, og de ble nok laget av en person som var inneforstått med figurenes betydning, kanskje en sjaman. Områdene hvor man lagde bergkunst var sannsynligvis rituelle og hellige steder hvor mennesker fra ulike områder regelmessig kom sammen, kanskje i forbindelse med sesongmessige flyttinger mellom kyst og innland. Hensikten med å lage bilder på bergene var antakelig å utføre ulike rituelle handlinger og komme i kontakt med åndene, for eksempel for å sikre fremtiden eller takke for støtten i tida som hadde gått. Helleristningene var antakelig elementer av myter eller fortellinger som var en viktig del av menneskenes trosforestillinger og ritualer. Dyre- og jaktscenene var kanskje del av ritualer for å sikre seg god jaktlykke, bjørnescenene kan ha vært en del av en bjørnekult, mens gravide mennesker og drektige dyr kan ha vært viktige elementer i fruktbarhetsritualer. Noen figurer ble kanskje laget som del av overgangsritualer, for eksempel mellom barn og voksen, sommer og vinter, levende og død. Videre kan noen dyr representere forfedrene, totemdyret, som menneskene kanskje mente de stammet fra. Tolkningene er mange og vi kan aldri vite helt sikkert hva bildene virkelig betydde – vi kan bare sannsynliggjøre noen tolkninger fremfor andre."

Kilde: Heidi Johansen, Alta museum