"Den norske bygda" av Hylland Eriksen

Klikk på foto


Den norske bygda sett utenfra

I Mari Velsand Tjosås, red.: Ung framtid, s. 97-109. Oslo: Det Norske Samlaget 1996.

 

Thomas Hylland Eriksen

 

Store deler av den tidlig moderne norske skjønnlitteraturen, som ble skrevet i de første tiårene av århundret som nå er på hell (for Norge ble moderne på et sent tidspunkt sammenlignet med andre europeiske land), tar opp kontrastene og konfliktene mellom by og land. I tematikk og vinkling ligner den ganske mye på en hovedstrømning i etterkrigstidens afrikanske romankunst, som også skildrer innvånere i land som nettopp er blitt uavhengige, land som står midt oppe i en vanskelig, smertefull, men også løfterik serie forandringer. Og det nye -- kontorene, bilene, fabrikkene, bankene, restaurantene, universitetene -- er alltid forbundet med byene, i Nigeria som i Norge. Skal man henge med i den nye tid, sier disse bøkene -- fra Olav Duun til Chinua Achebe -- må man reise til byen. Men, advarer de, det har i så fall sin pris. Hjemme på bygda (eller i landsbyen, om man er i Afrika), råder nemlig det varme fellesskapet av slektninger og naboer, de velkjente skikkene og en fundamental trygghet. Der går livet sin gang, velprøvd, sikkert og tradisjonsbundet, slik det har gjort det i uminnelige tider. Byen er derimot preget av et hektisk strev, hard konkurranse og et fryktelig prestasjonspress hvor de fleste bukker under, av ensomhet, alle slags forvirrende forandringer og et ustoppelig jag etter trender og tidsriktighet. Byen tyter også angivelig over av all slags umoral, særlig av ustyrlig sex, lovlige og ulovlige rusmidler, egoisme, politisk uansvarlighet og skurkestreker. Det er friheten som står steilt mot tryggheten her; individet står mot kollektivet, moderniteten mot tradisjonen; det nye og usikre står mot det gamle og sikre….

 

http://folk.uio.no/geirthe/Bygda.html